Ridningen din påvirker hesten mer enn du tror
Jeg hjelper deg med å forstå hvordan ridningen din former hesten – slik at du kan ta de beste valgene i treningen.
Vi stiller store krav til hestene våre.
Vi ber dem bære oss, jobbe for oss, reagere på små signaler – og alt dette ofte i situasjoner som er lite naturlige for dem.
Det innebærer et ansvar.
Nemlig, å ikke bare ri – men å ri på en måte som ivaretar hestens fysiske og mentale helse.
Mange av problemene ryttere strever med, skyldes ikke hesten.
De er et resultat av hvordan hesten blir ridd og trent over tid.
Ikke fordi hesten ikke forstår, men fordi rytteren ennå ikke ser hva som faktisk skjer.
Det du kjenner i salen, er ikke tilfeldig.
Det er et resultat av hvordan du rir, hvordan du reagerer – og hvor villig du er til å justere og forbedre det du gjør.
Det er der jeg jobber.
Jeg hjelper deg med å forstå hva som skjer mellom deg og hesten din. Slik at du kan ta de beste valgene i ridningen og treningen.
Problemet ingen snakker om på rideskolen…
Hester er ikke bygget for å bli ridd.
Det kan høres radikalt ut, men det handler ganske enkelt om biomekanikk. En hest bærer allerede mesteparten av vekten sin på frambeina — den lange halsen og det tunge hodet trekker balansen fremover. Når vi så legger på en rytter, forstyrrer vi hestens naturlige tyngdepunkt og balansen.
Alle som noen gang har båret en for tung sekk, kjenner følelsen: balansen forskyves, kroppen spenner seg, og alt krever mer innsats.
Så hvordan kan vi hjelpe hesten til å bære en rytter uten å påføre kroppen belastning eller skade?
Hest med hengebro
Tenk på hestens rygg som en hengebro. Når hesten bare går rundt og er hest, fungerer denne broen fint.
Så setter vi en rytter oppå – og legger dermed mer vekt på broen. Resultatet er at broen begynner å sige ned på midten. De første gangene en ung hest blir ridd, er ofte en tydelig demonstrasjon av dette: rytteren setter seg opp, ryggen synker ned, og halsen og hodet løftes opp. Rett og slett fordi hesten (ennå) ikke er sterk nok til å bære rytteren.
Å ri en hest i denne formen er ikke bare ubehagelig for rytteren – det er også ubehagelig for hesten. Og over tid vil det føre til varige skader.
Derfor ønsker vi å, som vi sier i ridningen, ‘få ryggen opp’. Vi ønsker at hesten skal strekke halsen ned og frem, og på den måten løfte den ‘sigende broen’ opp igjen.
Hvordan å få ryggen ‘opp’ igjen
Hvis en hengebro siger, er det ikke nok å dra i den ene siden. For hvis broen ikke er godt nok forankret i den andre enden, kan hele broen begynne å helle. Det samme gjelder i ridning.
For å løfte hestens rygg ønsker vi at halsen skal strekke seg ned. Men det er ikke tilstrekkelig. En hest som går og beiter hele dagen, strekker halsen fint – men det styrker ikke ryggmuskulaturen i særlig grad. Å bare jobbe med den ene siden kan faktisk legge enda mer vekt på framparten og gjøre hesten enda mer i ubalanse.
En hengebro må være forankret i begge ender for å være både bærende og fleksibel.
Hos hesten er denne forankringen bakparten. Eller mer presist: bakbeina som trår aktivt inn under kroppen, slik at hestens naturlige balanse gjenopprettes, og ‘broen’ (hestens rygg) trekkes inn i en best mulig bærende posisjon.
Avspenningens betydning
Dette er målet som god ridning arbeider mot i hver eneste økt: å gjenopprette hestens naturlige horisontale balanse, legge til rette for en fri framover–nedover-strekk, og utvikle bakparten slik at den kan overtar en større del av belastningen som rytteren legger på framdelen. Ikke gjennom tvang – men gjennom tålmodig og systematisk trening.
For å lykkes med dette kreves det også en hest som er mentalt avspent nok til å ville strekke seg. Og her har måten vi holder hester på enorm betydning.
Etter min erfaring kommer denne avspenningen langt lettere hos en hest som lever ute sammen med andre hester – som beveger seg fritt og spiser gjennom dagen, slik hester er skapt for – enn hos en hest som står alene på boks, ofte med både kropp og sinn i konstant spenning.
Hestens leveforhold er ikke et eget tema. De er en del av treningen.
Hvor kunnskapen vår om ridning kommer fra
Mye av det vi vet om systematisk trening av hest, kommer fra en kanskje litt uventet kilde: militæret.
Hæren trengte hester som holdt seg friske og samarbeidsvillige gjennom mange år med hard bruk. Det gjorde god ridning til en praktisk nødvendighet – ikke bare et spørsmål om stil eller estetikk. Særlig det tyske militæret utviklet et svært strukturert treningssystem. Et system som fortsatt danner grunnlaget for mye av den seriøse rideundervisningen i dag.
Det de oppdaget, gjennom generasjoner med arbeid med hester, er noe som egentlig høres ganske moderne ut: En hest som er fornøyd og ikke overbelastet, holder seg frisk og brukbar lengst.
Treningshåndbokene de utviklet for nærmere hundre år siden, er fortsatt relevante i dag. Fordi de bygger på observasjoner av hva som faktisk fungerer i hestens kropp og sinn.
Ta deg tid
Kjernen i denne tilnærmingen er enkel: ta deg tid, arbeid med hestens natur og ikke mot den, og utvikle bakparten gradvis, slik at kroppen kan bære belastningen som rytteren og trening er.
Hester er ikke fullt fysisk utviklet før de er sju, åtte år gamle. Å presse en ung hest inn i hardt arbeid før kroppen er klar er ikke så forskjellig fra å sende et barn ut i gruvene. Skadene er kanskje ikke synlige med en gang, men de kommer.
Samtidig ble de gamle kavalerihandbøker skrevet under helt andre forutsetninger, der hesten først og fremst skulle tjene et formål. I dag står vi i en annen situasjon.
Idag vet vi mer om hva hester trenger – om leveforhold, saltilpasning, sammenhengen mellom hold og trening, og tegn på fysisk ubehag som tidligere generasjoner kanskje ikke så, eller valgte å overse.
Rammeverket er solid. Hvordan vi bruker det, er i stadig utvikling – og slik bør det være.
Det som vi har mistet
Gjennom store deler av 1900-tallet ble rideskoler ofte drevet av mennesker med bakgrunn fra den militære tradisjonen. Strengt, teknisk, med tydelige krav til at ting skulle gjøres riktig, som til tider kunne være frustrerende. Men fokuset var på å bygge et korrekt grunnlag, både hos hest og rytter, uansett hvor lang tid det tok.
Mye av denne tekniske kunnskapen har siden gått tapt. Moderne sportshester har enorm kapasitet og atletisk evne. Presset for raske resultater og et imponerende uttrykk har aldri vært større. Og mye av grunnarbeidet — det langsomme, ‘kjedelige’, lite spektakulære arbeidet med å faktisk lære hesten å bære en rytter riktig – blir hoppet over.
De triste resultatene av det å ta snarveier ser vi overalt: hester med kissing spines, ryggproblemer, kroniske haltheter, og med atferdsproblemer som gjør at de blir stemplet som ‘vanskelige’, når disse atferdsproblemer i realiteten er et tegn på smerte.
De fleste – om ikke alle – av disse mentale og fysiske problemene kunne vært forebygget med mer gjennomtenkt trening og bedre oppfølging. Og med bedre ridning…
Ridning er enkelt. Men det er ikke lett.
Noen tror at ridning er en passiv aktivitet: at man bare sitter på hesten mens den gjør jobben. Virkeligheten er snarere det motsatte. Ridning stiller store krav til kontroll over egen kropp og eget sinn, og til evnen til å gi presise og konsekvente signaler til et dyr i bevegelse. Et dyr som har lynraske reaksjoner og en egen vilje, og ikke minst også en kropp.
Å finne sin egen balanse samtidig som man hjelper hesten å finne sin, er en reell fysisk og mental utfordring.
Likevel: det kan læres. Av alle ryttere, på alle typer hester. Ikke bare på sportshester med kostbar avstamning og profesjonelle trenere. Hesten din hjemme fortjener å bli ridd på en måte som holder den frisk, holdbar og villig, like mye som en konkurransehest gjør.
Gode systemer finnes nettopp for dette – de gir deg byggeklosser som fungerer uavhengig av hvilken hest du sitter på.
Hester er sterkere enn mennesker
Dette bringer oss tilbake til hestens samarbeidsvilje. Selv den minste ponni er sterkere enn de fleste mennesker.
At hester i det hele tatt samarbeider med oss, er – når man tenker over det – ganske bemerkelsesverdig. Vi kan ikke tvinge en hest til å samarbeide med oss. Ikke virkelig, og i hvert fall ikke over tid. Det samarbeidet må bygges opp, og opprettholdes, gjennom trening og håndtering som hesten opplever som rettferdig.
Dette er også grunnen til at hesten må kunne utføre arbeidet sitt i en avspent mental tilstand.
Man kan ikke piske en idrettsutøver til topp prestasjon. En spent og urolig hest kan ikke bruke kroppen sin riktig, kan ikke strekke seg over ryggen, kan ikke aktivere bakparten på en korrekt måte, uansett hvor mye press man legger på.
Avspenningen må komme først. Alt annet følger av det.
Undervisningen min fungerer som en bro
En god ridelærer lærer ikke bare bort øvelser, eller lar deg hoppe runde etter runde. Hver time handler om å lese hele situasjonen – rytterens kropp og trygghet, hestens fysiske forutsetninger og mentale tilstand, omstendighetene, historien, målet. En god ridelærer klarer å tilpasse seg alt dette, uten å miste retningen for hvor dere er på vei sammen.
Slik undervisning krever at man ser hest og rytter som en helhet. Enhver kombinasjon av hest og rytter er bare så god som den minst utviklede delen. Å utvikle begge, sammen, er det egentlige arbeidet.
Min egen undervisning ligger i dette skjæringspunktet – med utgangspunkt i en tradisjon som strekker seg flere hundre år tilbake, men oversatt til dagens hester og ryttere. Jeg ser på meg selv som en bro mellom denne nyttige historiske kunnskapen og menneskene (og hestene!) som fortsatt har bruk for den, den dag idag.
Begynn ved A
Ridning er vanskelig. Men hvis du jobber systematisk, og bygger et solid grunnlag før du går videre til mer avansert arbeid, skjer det noe ganske spesielt: både hest og rytter utvikler seg sammen, og gjør hverandre bedre.
Å lære å ri kan godt sammenlignes med det å lære å skrive. Før du kan skape et vakkert dikt, må du kunne alfabetet. Du må lære ABC-en før det vakre blir mulig.
Et solid grunnlag skaper gode ryttere – og glade, sunne hester.
Det er det undervisningen min bygger på.
Er du klar til å komme i gang?
Gjør dette deg nysgjerrig? Kanskje du har lyst til å se hvordan undervisningen min ser ut i praksis?
Du kan starte med å laste ned min gratis e-bok: 10 tips for bedre ridning i dag
Den gir deg konkrete grep du kan ta i bruk med en gang, enten du har egen hest eller rir på rideskole.
Du vil også få en tydeligere forståelse av en del tanker bak treningen min.
Opplever du at denne måten å tenke på treffer det du står i? Du er velkommen til å ta kontakt med meg om undervisning eller en konsultasjon.
Og husk: God ridning handler ikke bare om talent. Det handler om forståelse. Det kan jeg hjelpe deg med.
Alt begynner med å forstå hesten din.