Finn ut hvordan du enkelt kan se om en hov er trang

Trange høver (2): Hvordan du lett kan kjenne igjen dette problemet

Den solid utseende utsiden av en hov gjør det lett å glemme…

…alle strukturene og vev på innsiden! For eksempel bein, sener, lameller og så videre.

Hovkapselen: Horn kan deformeres!

Den harde utsiden av hoven kalles hovkapselen. Selv om horn er et hardt materiale, kan det endre form over tid.
I en trang hov kan hele hovkapselen være for smal.

Trang hovkapsel

Disse bildene (over og under) viser en hovkapsel der ‘hælene’ på hoven er veldig tett sammen.
Den stiplede linjen på bildet under viser en av hjørnestøttene, sett fra innsiden. Det er tydelig at hjørnestøttene også ligger veldig tett sammen.
Mellom hjørnestøttene er stråleområdet. I denne hovkapselen er stråleområdet veldig lite og smalt.

Trang hovkapsel: de oransje pilene viser at hoven er veldig smal ‘på baksiden’. Den stiplede linjen viser en av hjørnestøttene, sett fra innsiden.

Friske og trange høver: eksempler

La oss starte med et eksempel på en sunn hov. Bildet nedenfor er fra framhoven til en 12 år gammel ponni som aldri har vært skodd.

Undersiden av en sunn ponnihov. Ballene ligger i en rett linje, hælene brede og åpne, bredt stråleområde, ‘grop’ i strålen er synlig og ikke for dyp.

Den stiplede linjen viser at ‘ballene’ på hoven ligger nesten i en rett linje. Og de er fulle og runde.

Hælene er åpne og brede (langt fra hverandre).
Strålen er også bred.

Midt på strålen er det en liten ‘grop’. Dette kalles strålens ‘sulcus’,  ‘midtgropen’ eller ‘midtfuren’.
En sunn stråle bør ha denne lille fordypningen!

Eksempler på trange høver

Følgende bilder er av de framhøvene til en 9 år gammel stor varmblods ridehest.
Begge høvene er særdeles trange. Denne hesten har blitt diagnostisert med såkalt Hovsenebenssyndrom (også kjent som Podotrochlose eller Hovsenebeinsbetennelse).

Trang høyre framhov. Ballene trykket sammen og vendt innover. Veldig smal stråle med dyp midtfure (‘grop’). Pæreformet.

Bildet over er av høyre framhov.
Ballene er så ‘klemt sammen’ at de faktisk har snudd innover og ned. De ser veldig små, smal og tynn ut.
Hele strålen er veldig smal.
‘Fordypningen’ (midtfuren) i midten av strålen har blitt så klemt sammen at det nesten ser ut som et hull/en sprekk.
Hovens form er ikke rund eller oval, men mer pæreformet.

Trang venstre framhov. Unormal ‘pæreform’. Ballene snudd innover og klemt sammen så mye at midtfuren ser ut som en dyp sprekk i strålen.

Over ser du et bilde av venstre framhov på samme hesten (9 år gammel stor varmblods ridehest).
Også denne hoven er veldig trang og pæreformet.
Ballene er klemmet sammen og vender innover. De er så klemt sammen at hele midtdelen av strålen, inkludert sulcus (‘midtgropen’/‘midtfuren’) nesten ser ut som en dyp sprekk!

Det er lett å forestille seg at området rundt denne ‘sprekken’ vil være sårt. Hester med denne typen tranghet reagerer ofte sterkt hvis du prøver å rense denne ‘sprekken’ med en hovskrape.

Det er selvfølgelig også lett at skitt kommer inn der og skaper et perfekt miljø for bakterier og slikt. Noe som kan være medvirkende årsak til ‘sur stråle’.

Tranghet sett bakfra

I de fleste trange høver er trangheten også godt synlig når man ser på hoven fra baksiden (ballesiden/hælsiden).

Sunn ponnihov, sett bakfra. Bred i hælområdet og ballene er fyldige og runde.

Bildet over viser hæl-/balleområdet til en 4 år gammel ponni som aldri har blitt skodd.
Ballene er fyldige, runde og myke.
Det er ingen dyp åpning eller ‘sprekk’ mellom dem.
Det som er synlig av hoven viser en frisk hov med god hornkvalitet.

Trang hov sett bakfra. Ballene er små og tynne. Hælene og ballene er vendet innover og klemmet sammen, som har laget en dyp ‘sprekk’.

Bildet over er fra den samme 9 år gamle store varmblods ridehesten som på bildene over.
I stedet for å være runde og fyldige, er ballene veldig tynne, små og ‘flate’.

Hele hæl-/balleområdet presses sammen, noe som skaper en dyp ‘sprekke’ mellom ballene.

Det som kan sees av resten av hoven viser en tørr og ‘smuldrete’ hornkvalitet.

Bracy Clarks eksperiment

Vi avslutter dette blogginnlegget med å gå tilbake til Bracy Clark, og et av eksperimentene hans.

Bildet under viser en av tegningene fra en av bøkene han skrev:
‘A series of original experiments on the foot of the living horse, exhibiting the changes produced by shoeing, and the causes of the apparent mystery of this art’   (Bracy Clark, 1809)

OBS: Mange av Bracy Clarks publikasjoner er i det offentlige domene. Det betyr at du kan lese og laste dem ned gratis!
Du finner boken ovenfor her:

https://wellcomecollection.org/works/e2tasvtt/items?canvas=132

Originalteksten: Exp. 2 On the foot of a young grey Mare given 2/3 of its nat.l size – The Furcaceous or frog parts have the ascendency in the Structure of this foot, or are disprop. large & strong. (-) The appearances of the same foot after being Twelvemonths shod, the Mare having been during this time principally kept at grass. A. The Cleft. extraordinarily diminished. B & C. The Heels remarkably sunk. (‘A series of original experiments on the foot of the living horse’, Bracy Clark, 1809)

Et av eksperimentene Bracy Clark gjorde var å lage gipsavstøpninger av hestehøver. Det gjorde han før de fikk på seg sko, og så etter en stund.

Tegningen over viser høven til en ung hoppe før skoing. Og så igjen etter tolv måneder med sko.
Hoven til høyre (etter ett år med sko) er tydelig trangere.
Strålen er smalere.
‘Midtgropen’/’sulcus’ i strålen har blitt mye mindre.
Også ballene har blitt mye mindre og nesten ‘uthulet’. På bildet til venstre ligger ballene nesten i rett linje, men etter skoingsperioden har de snudd innover.

Spørsmål om trange høver?

Har du spørsmål om tranghet, eller vil du dele tankene dine?
Legg gjerne igjen en kommentar under innlegget.
Vi elsker tilbakemeldinger og vil prøve å svare på spørsmålene dine så snart som mulig.

Vi ser frem til å høre fra deg!

* Fotografi ble oppfunnet i 1822 av en franskmann kalt Nicéphore Niépce. Han utviklet en teknikk kalt heliografi, som han brukte til å lage verdens eldste overlevende fotografi, fra 1927.