Hvordan kan du finne det beste arbeidstempoet til enhver hest?

 

Hvordan kan du finne det beste arbeidstempoet til enhver hest?
For hvis du vet hvordan man gjør det, kan det spille en stor rolle i å holde hesten din frisk.
Og enda bedre: når du vet hvordan man finner det beste arbeidstempoet, vil det hjelpe deg å få hver eneste hest du rir å gå bedre.

I våre tidligere innlegg kunne du lese hvorfor det er så viktig å ri hesten din i et optimalt arbeidstempo (finn det her) – og hvordan det beste arbeidstempoet kan være veldig forskjellig fra hest til hest (finn det her). Det kan til og med være forskjellig fra minutt til minutt for samme hesten!

I dette innlegget skal vi se på hvordan du som rytter kan oppdage hva det beste arbeidstempoet for hesten din er – og enda bedre, for enhver hest du rir. Og hvorfor denne kunnskapen er avgjørende for å forebygge rygg- og seneproblemer hos hesten.

Du vil også finne noen enkle øvelser du kan gjøre på din neste rideøkt. Les videre og prøv!

 

Avslappet men aktivt – og ikke på forparten

For å oppsummere fra tidligere blogginnlegg om dette emnet (du finner dem her og her):

Skal vi holde hesten vår frisk, må vi sørge for at den bruker kroppen sin på en måte som ikke medfører unødvendig slitasje.
Det innebærer at hesten skal gå ‘i balanse’ og ikke ‘på forparten’.
Hesten skal være mentalt avslappet, men ikke lat eller gi blaffen i dine signaler.
Og stegene hans skal være aktive, men ikke forhastede eller hakkete.

 

Kan jeg se det beste tempoet mens jeg rir?

Den dårlige nyheten: Du kan ikke SE om hesten din beveger seg aktivt og i balanse mens du rir på den. Tross alt kan du jo bare se hodet, nakken og skuldrene hans – ikke bena eller ryggen.

Den gode nyheten: du kan KJENNE det.

Du kan føle bevegelsen hans gjennom salen.
Og du kan kjenne i din egen kropp hvordan hesten beveger deg.

For eksempel: når han tar et steg i skritt, vil hesten din skyve opp en av hoftene dine. Ved neste steg vil han skyve opp den andre hoften din. Hvis han tar større skritt, vil hoftene dine bli dyttet høyere opp.
Samtidig vil bekkenet ditt bevege seg frem og tilbake i takt med stegene hans. Større steg? Mer bevegelse der også.

 

Å ri på bølgene

Du kan tenke på det som å ‘ri på bølgene’ (litt som en surfer).

Mens du rir kan du kjenne hesten bevege seg under deg gjennom salen. Det føles nesten som bølger under deg.

Hvis du kan føle hvordan disse ‘bølgene’ endrer seg, vil det fortelle deg hvordan stegene til hesten din endrer seg.

 

Langsomme, lave og korte bølger

 

Kanskje hesten din starter rideøkten litt stiv og ‘trøtt’. Han går med korte og litt trege skritt, og han løfter egentlig ikke bena ordentlig.
Du vil kjenne det gjennom salen som små, lave bølger.
Vi ønsker selvfølgelig at hestene våre skal være avslappede i arbeidet sitt. Men hvis han ikke løfter bena og beveger seg med litt energi, vil kroppen hans ikke få mye trening. Hvis han var et menneske skulle man si at han ‘vindushopper’ i stedet for å gå en rask spasertur.

 

Raske, korte og ‘hakkete’ bølger

 

 

Kanskje du ber hesten din om å gå litt fortere, så den får litt mer av en workout. Målet er å få ham til å ta lengre og mer aktive steg.
Men når de blir bedt om å øke tempoet, vil noen hester i stedet begynne å ta raskere, men kortere steg. Dette vil føles som korte små bølger under deg.
Spesielt hester og ponnier som ikke er født med ‘store gangarter’ kan prøve å gjøre dette. For dem betyr det å ta lengre og mer aktive steg en skikkelig treningsøkt. Så de unngår spørsmålet ved å bevege seg som en liten ‘symaskin’.

Mange småponnier, for eksempel, beveger seg på denne måten. Men det finnes også større ponnier og store hester som av en eller annen grunn ikke kan eller vil ta lengre steg.
Denne typen bevegelse kan faktisk føles ganske behagelig for rytteren – de små korte bølgene gir en ganske ‘myk’ tur. Rytteren blir ikke ‘vippet ut av salen’ så mye som i en hest som tar større steg. Men også hvis det føles komfortabel for rytteren er disse korte skritt vanligvis ikke den typen bevegelse som er best for hestens helse.

 

Lange bølger som tipper fremover

 

 

Det finnes hester som faktisk beveger seg med mye kraft fra bakparten, og de tar lange skritt – men bakbena deres ‘dytter’ mer enn de ‘bærer’.
Med andre ord, hesten skyver av med mye kraft, men bakbena tråkker ikke nok under kroppen. Så hestens vekt blir tippet forover – hesten ‘går på forparten’.
Som vi har sett er det ikke noe vi ønsker for ridehesten vår.

Bølgene under deg vil føles ganske store, og samtidig vil du føle at du blir vippet litt fremover (nesten som en liten nedoverbakke).
Mange fine unghester med gode bevegelser vil bevege seg slik når de først settes i gang under rytteren (til de blir lært opp til å bevege seg på en mer balansert måte).
Det er også noe som er ganske vanlig hos hester som er høyere bak enn foran. Og enda mer hvis en slik ‘nedoverbakke’-hest beveger seg med mye energi, som for eksempel en Fullblods eller en Varmblodstraver.

 

Høye og sprettende bølger

 

 

Kanskje hesten din blir litt gira over noe og begynner å ‘danse’ under deg med høye og fjærende steg. Dette vil da føles som høye og sprettende bølger som går mer opp enn fremover.
Dette kan være helt greit – så lenge hesten din ikke blir for begeistret!! Disse fjærende steg bør helst være noe rytteren har bedt om, og som rytteren kan kontrollere. Hvis hesten din har en tendens til å bevege seg slik mye av tiden, kan det være et tydelig signal om at den trenger mer utetid og/eller en større paddock. Og en kompis å leke med også.
For mye kraftfôr (som havre) kan også være årsaken at hesten blir ganske fresh og ‘spretten’.

Disse bølgene er faktisk det du ønsker å føle under deg hvis du sikter på en samlet skritt, trav eller galopp. Og enda mer i piaffe og passasje. (Men igjen, helst bedt om og kontrollert av rytteren – ikke bare ‘noe hesten gjør’.)

 

Ujevne bølger

 

 

Føles det som om bølgene ikke er like på hver side? Det betyr at hesten din beveger seg med ujevne skritt.
Kanskje han er stivere på den ene siden. Men det kan også bety at det er et problem som for eksempel ryggsmerter eller halthet.
Ujevnheten kan også være forårsaket av rytteren… for eksempel, hvis du ikke sitter rett i salen.

Hvis en hest beveger seg med ujevne steg, er det på tide å finne litt hjelp. Kanskje ridelæreren din kan sette seg på hesten din og finne ut om hun kjenner på det samme.
Men hvis hesten fortsatt beveger seg ujevnt med en mer erfaren rytter, er det lurt å be veterinæren ta en titt.

 

Hvordan kan du finne det beste arbeidstempoet til enhver hest?

 

 

Det optimale arbeidstempoet er vanligvis det hvor du kjenner en høy og lang bølge under deg.
Hvis du kan føle den slags bevegelsen, betyr det at hesten virkelig bruker bakbena på en god måte. Og at ryggmusklene hans jobber fritt og ‘svinger’.

Men det beste arbeidstempoet (og bølgen du skal kjenne) avhenger også av hvilken gang eller øvelse du faktisk ønsker å ri.

For eksempel: i økt trav bør hestens steg være lengre enn i vanlig trav. Dette betyr at bølgen også skal føles lengre.
Hvis du prøver å ri økt trav og du føler at hesten tar raskere, korte og ‘hakkete’ steg, så vet du at dette ikke var et godt økt trav. Noe som også betyr at rytteren bør tenke seg om. Kan hesten min gjøre denne øvelsen? Er han sterk nok? Spurte jeg ham på riktig måte? Og så videre.

Ønsker du å ri samlet trav, bør hesten din trave med kortere skritt. Men i et korrekt samlet trav bør skrittene ikke bare være kortere, men også høyere og med litt mer ‘fjæring’. Hvis bølgene under deg bare føles korte, raske og flate, vil dette fortelle deg at du ikke red samlede traven bra nok. Så da må rytteren finne en bedre tilnærming neste gang hun prøver.

 

Hjelp! Hva er riktig bølgelengde for MIN hest?

Noen ganger kan det være vanskelig å føle nøyaktig hvordan bølgen skal føles for å få best mulig trening for hesten din.
For eksempel: noen hester beveger seg naturlig med mye mer ‘avtrykk’ og fjæring enn andre hester. Noe som kan gjøre det vanskelig for rytteren å finne ut om hesten faktisk beveger seg slik den skal.
Stegene kan føles energiske, men de kan faktisk være for hastige.
Eller de kan føles for trege, men kanskje de er akkurat passe for en hest med litt ‘seige’ ganger.

Det er her noen ‘øyne på bakken’ kan være til stor hjelp.

Hvis du ikke har en ridelærer tilgjengelig som kan lære deg å kjenne det beste arbeidstempoet for hesten din, kan du be noen om å filme deg. Det tar bare noen få minutter, og det kan være veldig nyttig å finne ut av dette.

TIPS: Hos HesteKompass tilbyr vi både ‘live’ rideundervisning og videotimer. Ta gjerne kontakt for å diskutere mulighetene.

 

 

Nyttige øvelser: Prøv dette din neste rideøkt

Neste rideøkt kan du prøve å ‘surfe’ litt på hesten din.

• Ri skritt på en rett linje, med ganske løse tøyler.
• Kjenn hvordan hesten beveger kroppen din.
• Prov å føle hvordan en av hoftene dine går opp, og deretter den andre.
• Kjenn også hvordan bekkenet ditt beveger seg fremover og bakover.
• Prøv så det samme i litt raskere skritt og litt saktere skritt, og kjenn etter hvordan bølgene endrer seg.

Kanskje en venn kan leie hesten din mens du gjør denne øvelsen? Da kan du virkelig konsentrere deg om å føle hva som skjer under deg.

 

Kan noen filme deg?

Er det noen som kan filme deg? Det vil bare ta noen få minutter å gjøre denne nyttige øvelsen:

• Ri skritt på en rett linje (for eksempel på banen ved siden av gjerdet eller vantet).
• Si høyt hva slags ‘bølge’ du kjenner under deg (lang eller kort, høy eller lav, osv.).
• Deretter ber du hesten om å gå litt fortere. Si høyt hvordan bølgen føles nå.
• Be så hesten din å skritte litt saktere. Igjen, si hvordan ryggen hans føles under deg i dette tempoet.
• Om du vil kan du gjøre det samme i trav og galopp.

Husk å si høyt og tydelig hvordan ‘bølgen’ føles under deg i de forskjellige tempoer.
Når du ser på videoen senere, kan du sammenligne det du følte under deg, med hvordan hesten din ser ut til å bevege seg fra bakken.

Du kan også vise videoen til ridelæreren din og få hennes tilbakemelding på hvilken ‘bølgelengde’ hun mener er den beste arbeidsgangen for hesten din.

 

Hva gode trenere og ridelærere gjør

Hver trener bør alltid sikte på et optimalt arbeidstempo for hver hest, til enhver tid. Og husk: det beste tempoet for hesten du rir på kan endre seg fra dag til dag – og til og med fra minutt til minutt.

Enhver god ridelærer bør lære elevene sine hvordan de kan oppdage det optimale tempoet for hesten sin tidlig i elevens ridekarriere.
Dette er noe enhver rytter bør lære, uavhengig av rideambisjoner.

For hva er nytten med å ri rundt og rundt, gjøre alle slags figurer eller øvelser, hvis hesten går ubalansert og på forparten – eller hvis han går så treg at bakbena ser ut til å være i neste fylke…? Svaret er: det er ikke nyttig i det hele tatt!

 

Ryggproblemer og seneskader

Å la hesten gå for sakte eller for fort mesteparten av tiden vil i beste fall gjøre treningen din uten særlig mye nytte.
Mye verre enn det: det også øker sjansen for at hesten din vil ende opp med blant annet ryggproblemer eller seneskader.

Selvfølgelig kan ingen trener eller ridelærer jobbe med ‘alt samtidig’.
Men det å gjøre jobben med å finne et godt arbeidstempo (og/eller lære elevene hvordan de kan gjenkjenne dette) er avgjørende for å holde hesten sunn.

Dessverre er mange ryttere og trenere forvirret over dette. De tror at ‘arbeidstempo’ utelukkende betyr å ri hesten i høy hastighet.
Mange fine og friske hester og ponnier blir kontinuerlig trent i for høyt tempo. Og mange av disse hestene ender opp med skadede kropper – og ofte en tidlig død – bare på grunn av dette.

 

Dårlige nyheter 1: Din jobb som rytter

Den ‘dårlige nyheten’: For å kunne ‘føle’ det riktige tempoet for hesten sin, må rytteren ha en balansert og uavhengig sits.

Det er nemlig vanskelig å føle noe i det hele tatt hvis du klamrer deg fast på hesten med knærne og lårene dine.
Hvordan kan du finne det beste arbeidstempoet til enhver hest er dermed også avhengig av hvor bra sitsen din er.

Hver rytter bør lære å sitte stille og avslappet i salen. Og hvordan man kan holde seg på en hest ved å sitte i balanse, ikke ved å knipe.

For å kunne kjenne hvordan hesten beveger seg under deg, bør musklene i beina og rumpa være relativt avslappet – de skal ikke hesten i et dødsgrep!

Dette er en viktig grunn til at en god ridelærer vanligvis jobber mye med å hjelpe rytteren å oppnå en ‘god sits’.
En rytter som øver mye på denne korrekte sitsen vil ble en bedre rytter, uansett hvilken type av ridning man ønsker å holde på med. Og det vil også gjøre hesten din mye gladere!

 

Dårlige nyheter 2: Er salen din et problem?

Saler og salpasning er et emne som kan fylle mange, mange blogginnlegg.

Vi skal ikke gå inn på det i dette bloginnlegget – men det må nevnes at en passende sal er helt nødvendig for å la rytteren sitte balansert og avslappet. Og som vi nettopp nevnte, er denne gode ryttersitsen avgjørende for å kunne ri det beste arbeidstempoet.

Noen saler gjør det umulig for rytteren å sitte balansert og (relativt) avslappet. For å gi et eksempel: Hvis salen er for smal for hesten i bommen, vil den være for høy foran (over hestens manke). Noe som betyr at rytteren vil ende opp med å lene seg tilbake i et såkalt ‘stolsete’. I den posisjonen kan det være veldig vanskelig for en rytter å føle hva som skjer under seg.

Hvis du ønsker å lykkes med å ri gode arbeidsganger, bør salen din tillate deg å sitte balansert uten at du må ‘kjempe mot den’ eller holde deg på plass ved å knipe med beina dine.

Ikke bare det: hvis salen ikke passer hesten og forårsaker smerte, vil det være VIRKELIG vanskelig å få hesten til å gå i et passende arbeidstempo!

 

Ikke gå glipp av vårt neste blogginnlegg!

Ikke risiker å gå glipp av noe – registrer deg her, så havner våre neste blogginnlegg automatisk i innboksen din.

BONUS: du får denne GRATIS E-BOKEN! Med 10 enkle tips om hvordan du kan bli en bedre rytter, allerede i dag. Fordi hestene våre fortjener at vi er de beste rytterne vi kan være.

 

 

Noen spørsmål eller kommentarer? Del gjerne med oss i kommentarfeltet.
Vi elsker tilbakemeldinger og vil prøve å svare deg så raskt som mulig.