Sakte eller frempå – Hva er det beste arbeidstempo?
Vil du holde hesten din sunn? Da handler det ikke bare om hvor lenge du skal skritte, trave og galoppere. Spørsmålet er om du rir RIKTIG skritt, trav og galopp.
Hvor fort eller sakte du rir kan utgjøre en stor forskjell. Sakte eller frempå – hva er det beste arbeidstempo?
Hester er ikke designet for ridning
Hester er ment å være hester. Kroppen og sinnet deres egner seg veldig godt til å løpe fritt rundt med vennene sine.
Vi rir på hester – men kroppen deres er egentlig ikke ‘designet’ for å bære et menneske på ryggen.
Hva betyr det for oss som ryttere?
Det betyr at vi ikke bare må tenke på HVA vi gjør med hestene våre når vi rir, men også tenke mye på HVORDAN vi gjør ting.
Noen treningsmetoder gjør hestens kropp bedre. (Les mer om HesteKompass-filosofien her.)
Det finnes også treningsmetoder som faktisk skader kroppen til hesten.
For å holde hesten vår sunn og glad, er det veldig viktig å ri han på en slik måte at hans kropp blir bedre – ikke verre – hver gang vi rir!
Overlinje, forpart og bakpart
Hele ryggen og nakken på hesten kalles ‘overlinjen’. Hvis vi ønsker å holde hestens kropp sunn, må vi gjøre hele overlinjen sterkere. Spesielt delen bak salen (lenderyggen).

Hestens ‘deler’: Forpart, kropp og bakpart
I tillegg sitter rytteren ikke midt på hesten, men nærmere hals og skulder. Som betyr at en hest med rytter bærer mye ekstra vekt på forbena. Det kan være skadelig. Derfor ønsker vi at hesten skal ‘finne balansen’ og bære mer vekt med bakbeina.
I ridetermer kalles for mye vekt foran ‘hesten går på forparten’ (ikke bra!). Når hesten tar mer vekt bak, sier vi at hesten ‘bærer seg selv’ eller ‘går i balanse’. Det siste er det vi bør sikte på hele tiden – for å unngå unødvendig slitasje på hestens kropp.

Denne hesten ‘traver på forparten’. Det er lett å se at forbeina kommer til å bli belastet med mye vekt!

Denne hesten ‘traver i balanse’. Bakbeinet kommer aktivt under og ‘løfter’ hele kroppen.
Ikke bli fanget i fartsfellen!
Jeg ser mange ryttere som misforstår dette. De føler at hesten deres trenger en god treningsøkt. Så de raser rundt og rir runde etter runde i ganske høy hastighet.
Dette er ikke bare veldig lite nyttig – det kan faktisk skade hesten din!
Er farten for høy, kan hesten ikke balansere seg selv lenger. Og hesten ‘faller på forparten’. Noe som ikke er ønskelig (se ovenfor).

Denne hesten ‘faller på forparten’.
Andre ryttere lar hesten sin gå veldig, veldig sakte… Dette er heller ikke nyttig.
En slik hest jobber rett og slett ikke hardt nok til å utvikle de riktige musklene – eller noen muskler i det hele tatt. Bakbeina tråkker ikke under, og overlinjen blir ikke sterkere.

Når hesten går alt for sakte, blir muskulaturen ikke utviklet.
Arbeidsgangarter: Akkurat passe
For å oppsummere: vi vil at hesten vår skal bære oss på en balansert måte – uten for mye vekt på forbena. Til det trenger vi at hesten beveger seg med et aktivt bakbein. Som tråkker under kroppen og ‘løfter’ den, for å si det sånn.
- Går hesten for sakte, tråkker ikke bakbena nok under. Og ‘bærer’ ikke hesten.
- Hvis hesten går for fort, presser bakbena av med kraft, men tråkker ikke nok under – og hesten ender opp med å bevege seg for mye ‘på forparten’.
Dette betyr at du som rytter virkelig må tenke på hvor fort eller sakte du lar hesten skritte, trave og galoppere.
Man må finne tempoet der hesten beveger seg aktivt, men ikke hastig.
Den ‘akkurat passe’ farten er det vi kaller ‘arbeidsgangartene’: Arbeidsskritt, Arbeidstrav og Arbeidsgalopp.

Denne hesten viser en fin arbeidstrav. Bakbeinet er aktivt og tråkker godt under hestens kropp. Hele kroppen blir ‘løftet’, og hesten ‘bærer seg selv’ godt.
Ingen hastighetsmåler
Arbeidsskritt, arbeidstrav og arbeidsgalopp betyr dermed ikke at du må ri akkurat så mange kilometer i timen.
Eller at du må tilbakelegge en nøyaktig distanse på en bestemt tid. (Det pleide å være noe avlshingster ble testet med i gamle dager – men ikke nå lenger.)

Arbeidsgangarter er ikke det samme som mange kilometer i timen!
Hesten din har ikke en hastighetsmåler! Arbeidsgangarter har ingenting med fart å gjøre.
Det beste arbeidstempoet er:
Skrittet, travet eller galoppen som har den optimale treningseffekten på DENNE hesten i DETTE øyeblikket.
Som betyr at hesten jobber:
- Med et avslappet sinn og kropp (ikke stresset og anspent);
- Balansert i kroppen (‘bærer seg selv’ – går ikke på forparten);
- Med et aktivt bakbein, men ikke forhastet (lange og jevne skritt, ikke korte og hakkete).
Trenger hesten min dette?
Ikke gjør den feilen å tro at dette kun er viktig for konkurransehester, eller profesjonelle ryttere.
ALLE hester trenger å bruke kroppen på en ‘god måte’. Så de ikke blir skadet av at vi rir dem.
Hold øye med vårt neste blogginnlegg om korrekte arbeidsgangarter. Der kan du finne eksempler på hva det beste arbeidstempo vil være for forskjellige hester.
Og du vil få tips til hvordan du kan finne den beste arbeidsgangen for DIN hest!
Ikke gå glipp av den! Meldt deg på her, så du får den automatisk.
BONUS: du får denne gratis E-boken! Med 10 enkle tips om hvordan du kan bli en bedre rytter, allerede idag. Fordi hestene våre fortjener at vi er de beste rytterne vi kan være…
Noen spørsmål eller kommentarer? Del gjerne med oss i kommentarfeltet.

2 Responses
[…] Hva er det beste arbeidstempoet for DIN hest? I vårt siste blogginnlegg snakket vi om arbeidsgangarter. Og hvor viktige de er for å trene hesten… […]
[…] innlegg kunne du lese hvorfor det er så viktig å ri hesten din i et optimalt arbeidstempo (finn det her) – og hvordan det beste arbeidstempoet kan være veldig forskjellig fra hest til hest (finn det […]